Norsk Ornitologisk Forening i Aust-Agder

Klipp fra Larus marinus:

Fra nr. 29:

Sommernatt med nattravnfangst!

TERJE LISLEVAND (Tekst & foto)

Nattravnen Caprimulgus europaeus er nok en av de minst kjente hekkefuglene i Aust-Agder. Arten er som navnet tilsier stort sett bare aktiv på nattestid, og dette er nok en av årsakene til at det ikke foreligger mange observasjoner av disse spesielle fuglene i fylket vårt. Her følger imidlertid en stemningsrapport fra et spennende møte med disse natteranglerne!

Det er ikke mange nattravnlokaliteter som er kjent fra Aust-Agder. Det foreligger riktig nok en del observasjoner i LRSK-arkivet etter hvert, og ikke minst en del rykter om lokaliteter der arten skal finnes. Reir eller unger av nattravn er sjelden med sikkerhet påvist i fylket. Likevel er det ingen tvil om at arten hekker årlig hos oss, vurdert ut fra tidspunktene og omstendighetene rundt de funnene som er kjent.
Selvom vi har relativt dårlig kjennskap til nattravnens forekomst i Aust-Agder, er det lite som tyder på at den er spesielt tallrik hos oss. Likevel er den garantert mer vanlig enn det innkomne observasjoner tyder på, og aktiv leteinnsats vil helt sikkert kunne resultere i funn av mange nye lokaliteter. Det var imidlertid ikke aktiv innsats som førte til at Knut Høgevold og jeg kom over en nattravnlokalitet langs en øde veistrekning i Frolandsskogene en juninatt i 1996. Snarere en stor grad av flaks, vil jeg si. Et tilfeldig stopp for å lytte på fuglesangen, riktignok med nattravn i tankene. Ja, jeg tror endatil at vi nevnte det som en mulighet... Men at den satt akkurat der! Det var nesten ufattelig. Glade over å bli skjenket denne naturopplevelsen en grytidlig stille sommermorgen, kunne vi nyte en lang serie med nattravnspill før måltrosten overtok med sine atskillig mer velklingende toner.
Med denne hendelsen i tankene pakket jeg kassettspiller og ringmerkingsutstyr i bilen til Kjell A. Johansson en sen ettermiddag i juni året etter. Hvis fuglene var der også i år, burde det da kunne være mulig å fange dem i nett for ringmerking? Optimistiske var vi, og like før midnatt troppet vi opp på samme sted som Knut og jeg hadde stått den natta året før. Det var helt stille. Ikke en eneste lyd å høre. Men vi gav oss ikke med det...
.........(Stykket er forkorta for heimesidebruk).........
Spenningen, som etterhvert hadde fått mer farge av mismot, var utløst, og stolte og glade kunne vi forsiktig klemme en metallring rundt foten på fuglen. Dette var den første nattravnen som noen gang har blitt ringmerket i Aust-Agder. Vi måtte benytte anledningen til å beundre den på nært hold noen minutter. Det mest iøynefallende når en står med denne arten i hånda, er nok det store gapet som den hyppig bruker i et forsøk på å skremme. Når den åpner dette, er det nesten som om hele hodet vrenges! En kan godt forstå at dette er en effektiv spesialtilpasning for å fange flygende nattinsekter som utgjør det meste av nattravnens føde. At fuglen var en hann kunne for øvrig slås fast ut fra de store hvite feltene på vingespissen.
Området der denne episoden fant sted, består for det meste av ung furuskog. Denne omkranser en myr og grenser opp mot en skrinn, sørvendt li med et ganske bra innslag av løvtrær som eik og bjørk, samtidig som det mange steder finnes bart fjell. Det er også et lite tjern like i nærheten. Området utmerker seg ikke som spesielt på noe vis, da slike områder er helt typiske for den ytterste sonen av Aust-Agder; det vil si fra Setesdalen og ut til kysten omtrent. Vi antar derfor at det finnes mang en uoppdaget nattravnlokalitet i disse traktene.
Du skal ikkje sova bort sumarnatta, heter det. Så hvorfor ikke gå ut og lete etter nattravnlokaliteter? Her ligger mulighetene åpne for alle fugleinteresserte som søker etter et spennende kartleggingsprosjekt. Nøl ikke, jeg garanterer spenning og heftige naturopplevelser!

Nattravnen avdekker sine hvite vingeflekker som viser at det er en hann.

Fra nr. 24:

Merkelig reirplassering hos musvåk

INGE SELÅS

I et musvåkrevir i Tvedestrand kommune fant Vidar Selås og undertegnede i 1993 et ganske så originalt plassert musvåkreir. Reiret var rett og slett lagt oppå en stor stein som lå i en sterkt skrånende bakke. Steinen var omtrent to meter høy, og fra oversiden kunne en greit ta seg bort til reiret. Dette var av solid størrelse og var neppe noe «tilfeldig» ettårsreir. Det var også pyntet med furukvister, noe som indikerte at det var et aktuelt reiralternativ. om da ikke fuglene allerede hadde forsøkt seg på hekking dette året, for så å mislykkes.

Musvåkreiret på toppen av steinen. Foto: Forfatteren.

Jeg har tidligere funnet musvåkreir på lett tilgjengelige steder i bratte lier; ja, i et par tilfeller kan en faktisk si at disse har vært plassert rett på bakken (og ikke i fjellhylle, som er relativt vanlig hos denne arten). Andre fuglefolk har fortalt lignende ting. Likevel har jeg aldri hørt om tilfeller der reiret har ligget til offentlig beskuelse øverst på en stor stein!