Norsk Ornitologisk Forening i Aust-Agder

Arkitektenes glasshus - dødsfeller for fugl!

Ved overgangen til et nytt år får man gjerne tid til å reflektere over saker fra året som er gått. Arkitekturdiskusjonen som blusset opp på Sørlandet etter et intervju i Fædrelandsvennen, der kjendisarkitekt Haarklau fra Lillesand fikk luftet sin frustrasjon over sørlandske kommuners gammelmodige holdninger i forhold til moderne arkitektur, engasjerte mange. Om Haarklau ved å spissformulere seg, fikk mobilisert den ønskede støtte for sin sak kan vel diskuteres. Til det ble kanskje innholdet preget av for mye arroganse i forhold til hvem som skal kunne være berettiget til å ha en mening om hva som er pent og mindre pent. Det er vel ingen tvil om at arkitektene er fagfolk på området, men spørsmålet er om de evner å se saken (eller skal vi si bygget) fra alle sider når de kanskje selv sitter i loftsetasjen og betrakter utsikten gjennom sine store glassvinduer?

For fugl er deler av vår moderne arkitektur med sine store glassflater rene dødsfeller. Tusenvis av fugler ender sine dager mot glassfasader hvert år, ikke minst i kystsonen, der store deler av fugletrekket går, særlig om høsten. I Vestfold begynte vegvesenet rundt tusenårsskiftet med gjennomsiktige støyskjermer langs et nyåpnet stykke av E 18. Fugleforeningen i Vestfold var kritiske til eksperimentet og fikk derfor i oppdrag å registrere døde fugl langs en strekning på 400 m. Første året regnet man med at ca. 380 fugler ble drept. Året etter var tallene mer enn halvert, trolig fordi det stort sett var fugler med reir nær veien som ble drept første året (klart flest døde fugler ble funnet i hekketida), og de var naturlig nok ikke tilstede året etter. Hvor store hadde tallene blitt hvis denne veiparsellen hadde ligget i et viktig trekkområde for fugl? Vegvesenet anbefaler i utgangspunktet ikke bruk av gjennomsiktige støyskjermer, men bruker dem likevel i noen tilfeller og anbefaler da å merke dem med lyse 2 cm brede striper (Statens vegvesen håndbok 242).

Fugleforeningen i Aust-Agder oppfordrer alle hytteeiere og offentlige bygg med store glassfasader (skoler, sykehus, sykehjem og lignende) om å ta problemet på alvor. Å klistre opp rovfuglsilhuetter på store vindusflater er en mulighet, men har ikke vist seg som en fullgod løsning på problemet. Oppfordringen går også til arkitektene om å ta dette inn over seg og tenke nytt i forhold til denne problematikken for ingen skal fortelle oss at dere har vært uvitende til dette. Kanskje sprossene kan få sin renessanse?

Jan Helge Kjøstvedt, leder Norsk Ornitologisk Forening avd. Aust-Agder