Norsk Ornitologisk Forening i Aust-Agder

Landsdekkende kartlegging av hubro 2008-2012

	(Fylkeskontakt for Aust-Agder er
	Leif Gunleifsen
	91565360
	legun@frisurf.no)

I perioden 2008 - 2012 skal vi kartlegge forekomsten av hubro i hele Norge. Hubroen er, til tross for sin størrelse, en art som er svært vanskelig å kartlegge. Årsakene til det er at den lever en anonym tilværelse, og er stort sett aktiv om natten. Etablerte par roper ofte svært lite, og i tillegg står hubroen ikke sjelden over hekkingen i ett eller flere påfølgende år. For at vi skal danne oss et godt bilde av forekomsten, trenger vi derfor flere påfølgende år til å gjennomføre en slik kartlegging. Kunnskap om tidligere kjente hekkelokaliteter, men hvor det ikke har blitt registrert hubro i 2008, bør derfor også innrapporteres. Vi er klar over at vi aldri kan få registrert absolutt alle hubrorevirene i landet, men vi håper på at vi med NOFs medlemmer (og andre interesserte) sin hjelp, skal kunne skaffe oss et bra bilde av situasjonen i landet. I flere områder i Norge foregår det nå årlig overvåking av hubrobestandene (f.eks på Helgelandskysten i Nordland og på Høg-Jæren i Rogaland). Det har allerede vært stor interesse for å delta i hubrokartleggingen i flere områder, og det er veldig positivt at mange NOFere er positive og stiller opp for å kartlegge hubroen.

Det har blitt nedsatt en arbeidsgruppe for den landsdekkende kartleggingen av hubro bestående av Bjarne Oddane, Odd Frydenlund Steen, Karl-Otto Jacobsen og Ingar Jostein Øien. Under arbeidsgruppens møte i Trondheim i januar 2008 diskuterte vi målene for kartleggingen og vi har kommet fram til følgende mål og retningslinjer for framgangsmåten under kartleggingsarbeidet:

• Gå ut i media, som lokale/regionale aviser og radio, og etterspør opplysninger om hubrotilhold og om folk har hørt hubro. Eldre opplysninger er også svært viktig, for hubroen er svært knyttet til de tradisjonelle hekkeplassene! Det har vært bra respons på mediautspill i mange kommuner i Trøndelag i løpet av januar 2008, og mange "ukjente" lokaliteter har blitt kjent for oss. Det vil også bli mange feilrapporterte ugler, særlig kattugle, men som regel klarer man å skille ut disse ved å stille de riktige spørsmålene til de som tar kontakt med opplysninger.
• Kontakt LRSK i ditt fylke, og involver LRSK medlemmene i kartleggingsarbeidet. LRSK har ofte informasjon om forekomster av hubrohekkeplasser. Videre har Fylkesmannens miljøvernavdeling en viltbase hvor kjente hubrolokaliteter er registrert. Ta derfor også kontakt med miljøvernavdelingen for å få tilgang på disse som et utgangspunkt for kartleggingen. Mange kommuner har også gjennomført Viltkartlegging, og har utarbeidet viltkart hvor kjent kunnskap om rødlistarter er inntegnet. ta derfor også kontakt med kommuneadministrasjonene for å få tilgang på viltkartene. Et oppstartsmøte før lyttesesongen, hvor de lokale NOF-miljøene involveres, og ansvar for ulike områder fordeles er ofte en fin måte å starte lyttesesongen på.
• Kartleggingen ønsker i første rekke å få inn data på besatte revir, dvs data på hubro som oppholder seg i samme område over tid i hekkeperioden. Ropende hanner er det aller viktigste kriteriet i så måte, og derfor kommer kartleggingen til å fokusere på lytting etter ropende hanner. Vi har utarbeidet et eget lytteskjema for at de dataene som samles inn skal være mest mulig sammenlignbare. Her er det viktig å følge instruksjonene på skjemaet, fyll ut skjemaet ute i felten og bruk det utfyllte lytteskjemaet for å rapportere resultatene. I andre rekke ønskes bekreftelse på sikker hekking innenfor de besatte revirene. I tillegg ønskes opplysninger om trusselsfaktorer innenfor hubrorevirene. Dette gjelder særlig forkomsten av installasjoner for strømoverføring som kan virke som elektrokusjonsfeller inne i hubroterritoriene (særlig 22 kV høyspentmaster og uisolerte stolpemonterte transformatorer), mulige arealinngrep, f.eks. planlagte hyttefelt mm (sjekk kommuneplaner for å finne ut av slike saker).
• Hubroen roper mest ved soloppgang og ved solnedgang. De etablerte parene gir ofte fra seg svært lite lyd, og enkelte kvelder kan de være helt stille. For å høre dem, vær på plass 15 minutter før solnedgang. Ett enkelt, eller noen få rop like etter solnedgang kan være alt for denne kvelden så fremt hubroen ikke er inne i parringsfasen. Enkelte hubroer kan imidlertid rope intensivt og lenge gjennom andre deler av kvelden/natten. I gjennomsnitt starter hubroen ropeaktiviteten ca 45 minutter etter solnedgang. Ved standardisert lytting: Vær på plass 15 minutter før solnedgang og vær 2 timer på lyttepunktet. Man rekker kun å lytte på en lokalitet/lyttepunkt hver kveld. Den mest aktive ropeperioden er fra midten av februar til midten av april. Ropingen hos hekkende par avtar brått etter egglegging som igjen varierer rundt om i landet. Mislykkede hekkere og enslige hanner kan rope mer.
• Gjennomfør inntil 3 besøk for lytting på hver lokalitet hvis hubro ikke blir hørt første kveld (i februar - mars). På de lokalitetene hvor hubro blir hørt, kan det gjøres et oppfølgende besøk i april-mai for å konstatere om det fortsatt finnes revirhevdende hubro på lokaliteten.
• Dersom det er flere hubroer som roper samtidig bør man ta kompasskurs i den retningen lyden kommer fra og tegne inn retningen og observasjonssted på et kart
• Det anbefales ikke å bruke herming av revirropet for å provosere fram respons hos hubro. Dette gir vanligvis liten respons, og vi kjenner ikke til hvilke mulige skadelvirkninger det kan ha på et hubropar i etableringsfasen.
• Gunstige værforhold for roping synes å være klart, stille og mildt vær, men den påvirkes lite av lett snøfall eller tåke. Ropingen reduseres i sterk vind og stopper fullstendig i regn. Husk at det imidlertid er individuelle variasjoner. Benytt derfor finværsdagene til lytting
• Mange steder i landet finnes det kjente hekkeplasser med etablerte par. Disse parene kan man i første rekke la være i fred, og heller dra ut og lytte på steder hvor hekking ikke er kjent, og følge opp mindre kjente forekomster, eller steder med mistanke om hubrotilhold og se om det kan gi uttelling.
• Lytt gjerne etter roping også om høsten (september-oktober). Hvis du hører hubro på dette tidspunket, rapporter også det, og følg opp lokaliteten påfølgende vår.
• Vær klar over at hubroen av og til kan etablere seg på steder som i våre øyne kan fortone seg som lite egnet som hekkeplass. Hovedkravet for hubroen er en uforstyrret hekkeplass og et bra jaktterreng med god tilgang på byttedyr i en radius på ca 5 km. Den klassiske bergveggen er ikke nødvendig. Det finnes hubroer som hekker i rent skogsterreng (både bar- og løvskog) uten bergvegger, i steinbrudd eller ved søppelfyllinger. På øyer og holmer på kysten hekker hubroen på bakken, ofte bare i svak helling eller innunder einerbusker.
• Å lete etter selve reirplassene er ikke det viktigste i denne kartleggingen. Det er vanskelig og kan ofte være svært tidkrevende. Dessuten er hubroen svært sårbar i hekkeperioden. Derfor vil vi i første rekke ha opplysninger om besatte revir. Vi har forståelse for at noen av deltakerne i kartleggingen vil være tilbakeholdne med å formidle hubroens hekkeplasser. Husk da at vi ikke er mest interessert i selve hekkehyllenes nøyaktige beliggenhet, men hvis vi skal kunne bruke opplysningene til å ivareta hubroens interesser, er det en fordel at vi kjenner til hva som er de mest aktuelle hekkebergene innenfor hubroens territorium. Vi tar imidlertid i mot alle opplysninger på den nøyaktighetsgrad som de måtte foreligge. Opplysningene som vi får inn vil ikke bli offentlig tilgjengelig, men kun tilgjengelig for et fåtall personer innenfor NOF (prosjektkoordinatorene) og naturforvaltningsmyndighetene.
• Unngå den sentrale delen av hekkeplassen i den sårbare perioden når hunnen ruger eller ungene har dårlig evne til å opprettholde kroppstemperaturen, dvs i mars-juni. Unngå å kom for nærme (<100 m., men helst lengre) fra kjent reirhylle. Kun lytting i denne perioden!
• Man kan følge opp med besøk i terrenget på dagtid i begynnelsen av juli tom. august hvis det ikke sikkert har blitt konstatert at det finnes hubropar på lokaliteten (hvis det er mistanke om det). På denne tiden, når eventuelle unger i de aller fleste tilfellene er store, noenlunde flygedyktige og fortsatt på plass i reviret, kan du med større sikkerhet fastslå hva som har skjedd i løpet av den mer sårbare hekketiden. Hvis du hører et kort, dempet, varslende "ho" fra hannen, er det et sikkert tegn på hekking. I så fall, og også hvis foreldrene oppviser enda sterkere reaksjoner, bør kontrollen avbrytes umiddelbart. Hvis man konstaterer dette varslings-hoet midt på dagen er saken klar og lokaliteten trenger ingen videre undersøkelse. Hvis du finner gulpeboller og mytefjær fra voksen hubro, samt store ansamlinger av ekskrementer, gjerne på forhøyninger i terrenget, er det også gode, men ikke helt sikre indikasjoner på hekking. Hvis det er en risiko for at eventuelle unger kan skremmes ut over vatn, må man unngå å nærme seg ungene! Når hubroungene i juli begynner å miste dundrakten, er ungedun i terrenget et sikkert tegn på hekking.
• Hubroen er svært sårbarfor for forstyrrelse. Unngå dobbeltbesøk ved hekkeplasser ved å samordne aktiviteten og fordele ansvaret de ulike kartleggerne for oppfølging av de ulike lokalitetene.
• Husk igjen at hubroen er svært sårbar for forstyrrelse, og det er mange nysjerrige naturinteresserte som vil synes det er spennede å besøke et hubroreir. Det kan få fatale konsekvenser for hekkeplassen. Det finnes desverre flere alment kjente hubrohekkeplasser som aldri har vellykket hekking på grunn av forstyrrelse fra turgåere, fotografer osv: Røp derfor ikke hekkeplassene til utenforstående!
• Rapporter dine observasjoner til kontaktpersonen i fylket ditt, eller til den som organiserer arbeidet i din kommune/område. Fylkeskontakten kontakter deretter oss.

Lykke til med kartleggingen!