NOF Aust-Agders logo

Norsk Ornitologisk Forening i Aust-Agder

NOF sentralts logo
Her har du havna: HOVEDSIDA > STYKKER > NOF Aust-Agder

Spettetur til Hisåsen, 15. april 2007

av Inger Berggren

15. april 2007 bar det til skogs. Ca 20 medlemmer av NOF Aust-Agder i alle aldre hadde takket ja til å være med kjentmann Syvert Unander på SPETTETUR til Hisåsen i Lillesand. Med firehjulingen loset han oss stødig på bomveier som jo ellers er ufremkommelige for "oss litt utafor".

Entusiastiske klatret vi og klatret vi oppover og oppover. Skogstur med teleskop er ikke tingen, men med en forventning om at vi snart skulle posisjonere oss foran fem trær med hvert sitt spettehull og hver sin spette, var scoopet lett å bære.

Oj, var det ikke en spette som fløy der? Var det hvitryggspett eller flaggspett? Hvor er spesialistene? En smule usikkerhet omkring observasjonen, men "smak av fugl" var det i hvert fall. Og veien videre mot toppen gikk lettere igjen. Nesten på toppen av Hisåsen hører vi tromming. Herom hersket det ingen tvil. Flaggspetten var på hugget. Sikkert kryss.

Flaggspett
Foto: Tom Anders Johannessen

En fantastisk utsikt - også til to friske låvesvaler som fløy like nedenfor. Nye kryss. Jan Helge Kjøstvedt klatret lenger ned på åsen og satte i gang CD-spilleren. (Klarte vi ikke helt å tie stille, vi på toppen, mon tro?) Spettene var ikke helt samarbeidsvillige, men så listet vi jo oss ikke akkurat frem, heller, vi 20 hobbyornitologene.

På vei videre delte vi oss litt, og Tom Anders Johannessen og Jan Helge oppdaget en spettmeis som murte ivrig rundt hullet sitt. Like etter kom et stjertmeispar og viste seg frem, noen fantastiske skapninger med den lange stjerten sin på slep. Reiret var neppe langt unna.

Og så: Den voldsomme trommingen! Svartspetten - uten tvil. Fra flere retninger. Vi som ikke var like ved Jan Helges spiller trodde han hadde forårsaket den ene trommevirvelen, men han hevdet sin uskyld. Også han hadde hørt svartspettens kraftige tromming. Han observerte også at dvergspetten fløy rundt og skrek.

Dvergspett
Foto: Tom Anders Johannessen

Lykkelige over alle spettelydene benket vi oss "på or'ntli'" for kaffe og mat. Utsikten mot sør og vest var bare fantastisk. Lillesand og Birkeland kommuner lå for våre føtter, og mang en peking og konstatering falt på plass. Med denne - en rovfugls - utsikt måtte det jo dukke opp også noen musvåker i det fjerne. Endelig litt glede av teleskopet!

Utsikt fra Hisåsen
Foto: Salve Håkedal

En slags avslapping?
Foto: Inger Berggren

Antall arter totalt? Nei, det vet vi ikke, men syngende jernspurv og hissige svartmeiser pluss en del andre små skogsfugler fikk vi jo med oss. Det gjør godt å være i miljøet og lytte sammen med forståsegpåere. Fuglelydene lagres. Selv om de samme lydene må lagres mange ganger før de kommer frem av seg selv, er vi underveis alle sammen. Gleden over å dele observasjonene og interessen med de andre er stor, både hos veteranene og nybegynnerne.

Med mer og mer mat innabords satt spøken løst, og det hersket en munter stemning blant kjente og (tidligere) ukjente.

Barlind-lund
I en barlind-lund! Foto: Salve Håkedal

Og det trengtes! Ikke visste vi hva vi hadde foran oss, og trygge Syvert var bare lunheten selv, enda han hadde traséen videre klar. På vestsiden av den fantastiske utsikten går kotene på kartet nesten i ett med hverandre, og det var veien ned. Som sagt: Alle aldre! Eldst/yngst - sprelsk/tyngst - vi klarte det!

Bratt sti
Foto: Tom Anders Johannessen

Halvveis nede i skrenten så vi spor etter at kleberstenen var hentet ut fra fjellskorten. Utrolig med gruvedrift langt inne i skogen. En påminnelse om at vårt nærområde består av så mye mer enn bare fugler, at selv de mest avsidesliggende skogholt har en historie å fortelle.

Klebersteinsgruva
Klebersteinsgruva Foto: Tom Anders Johannessen

Kleberstein-vegg
Klebersteinsveggen med spor etter uttak. Foto: Inger Slågedal

Tom Anders som stadig kikket etter nylagede spettehull, hadde øyne for fersk ved og oppdaget spor nedenfor kleberstensgruva. Han konstaterte imidlertid prompte at dette var ingen hakkespett. Trofaste Syvert bekreftet at han dagen i forveien hadde felt en stor osp for at gjengen skulle komme frem dagen etter. Her er intet overlatt til tilfeldighetene. Hvem tenkte vel på det der vi vandret etter vår kjentmannslos og hadde det bare utrolig deilig. Alle kom seg trygt tilbake gjennom bommene - lykkelige over at dette var ingen BOMtur.