Vi var 23 i tallet som benket oss rundt bordet på Kroverten på Hisøya kl. 1909 fredag 12. desember 2008. Ja i år måtte vi faktisk ha to langbord for å få plassert den fugleinteresserte gjengen. Den sedvanlige juletallerkenen var byttet ut med selvbetjent buffet, og det virket som det slo godt an blant sultne gribber så måltidet gikk unna i rekordfart selv om de fleste rakk to porsjoner og etterfylte med dessert.
Etter middagen satte vi oss opp i andre etasje der Rune hadde fått rigget opp datamaskin, skjerm og prosjektor. Først ut var Arne Flor som hadde spektakulære bilder fra en storfuglleik i Mykland. I den lyse årstid må den mannen ha en del timer i felt, så mye er sikkert. Et titalls tiurer og omtrent like mange røyer var innom leiken og særlig en av de unge tiurene, Svarten som han var blitt døpt på grunn av sin mørke fjærdrakt, utfordret gammeltiuren så det ble et skikkelig basketak. En filmsekvens i sakte film viste fuglenes bruk av vingeknoken til å få inn velrettede slag. Men de eldste var fortsatt eldst (og sterkest)! Med så mange forstyrrelser fra ungtiurer og påfølgende forfølgelse og bortjaging er det nesten rart at sjefen hadde tid og krefter til å ta seg av alle hønene. Senere på året ble imidlertid fjærrestene etter sjefen funnet. Han hadde måtte bite i gresset (eller rettere sagt lyngen) for en kongeørn. Han var kanskje utslitt etter vårens strabaser og derfor litt uforsiktig? Neste år er det kanskje Svarten som er kongen på haugen på leiken? Hvis leiken består da?
For det viste seg at leiken lå midt inne i det brannherjede området i Mykland. Arne viste bilder av de ulike delene av leikområdet før og etter brannen. Det var nesten ikke til å kjenne seg igjen. Dessverre var det foretatt hogst av de største trærne i området neste gang han besøkte området. Dette viser hvor viktig det er at forvaltningen har informasjon om slike viktige områder. Ytterligere hogst ble stoppet og området vil nå bli vernet som en del av det frivillige vernet i brannfeltet, men det gjenstår å se om det fremdeles er attraktivt nok for storfuglene. Spennende blir det også å se om den sjeldne hortulanen vil dukke opp som hekkefugl i brannområdet slik den gjorde etter storbrannen ved Starmoen i Hedmark midt på 1970-tallet.
Vi fikk også se en flott film av en 16-takkers staselig elgokse som ble lokket inn av Øyvind Duus på drøye ti meters hold under en tur han og Arne hadde til Sverige i høst. En litt mindre norsk utgave av samme slag fra de frolandske skoger var også blitt festet til filmen under spesielle omstendigheter. Den ble filmet fra et tre. Hvordan det kunne ha seg? Møt opp på neste års møte så får du kanskje høre resten av historien. Noe må jo vi deltakere ha for oss selv. Arne avsluttet med noen klipp fra svartmeishekking i trekryperkasse, nydelige sidensvanser på slang i eplehagen, sandsvalekolonien i veiskjæringa i nabolaget til Kroverten og låvesvalehekking oppå en fastmontert lyskaster i en garasje hos naboen.
Så var det Roar Solheims tur til å vise bilder fra brannfeltet i Froland og komme med en del betraktninger omkring brannen. Særlig overraskende var det hvor fort gress og lyng spirte etter avsviingen. For eksempel pors fikk mye større blader etter brannen på grunn av den store mengden næring som hadde blitt tilgjengelig i askelaget i jordsmonnet. Jaktlagene hadde fått utvidet tid til elgjakt på grunn av brannen, men allerede under jakta i høst var det nettopp i brannområdet at det ble observert flest dyr, og dette vil nok bare bli enda tydeligere i årene som kommer på grunn av den gode tilveksten av lauvskog og lyngplanter. Han viste også bilder av enkeltbekkasin, jordugle og vintererle og knyttet sine spesielle historier til hver av dem. Dessuten fortalte han også litt om de radiomerkede snøuglenes vandringer i sommerhalvåret 2008 mellom Finnmark og Nord-Sibir, og om nye forskningsresultater på snøuglenes vandringer fra Nord-Amerika. Den lydhøre forsamlingen satt lunt og godt og fulgte interessert med, mens et lett snøvær dekket marka utenfor.
Hege viste bilder av restene av en tårnfalk som ble funnet under en tur på Justøya tidligere i år, som en påminning om hva man kan være heldig å finne hvis man bare kommer seg ut på (fugle-)tur. Fjærdrakta var rimelig intakt og fuglen hadde derfor greit latt seg bestemme. Kanskje var det vandrefalken som hadde vært på ferde?
Per Kristensen avsluttet denne delen av møtet med bilder av blant annet beverslåsskamp, ei svensk lappugle og ei molandsk kattugle, samt en rekke blinkskudd av hekkende vepsevåk, musvåk og fiskeørn. Blant annet fikk vi se en fotoserie der en nylig flygedyktig musvåkunge landet på kanten av vepsevåkreiret der det satt to unger, men etter hvert mistet den gradvis fotfestet og tumlet nedover langs reiret. Det er svært viktig at hekkende fugler ikke forstyrres for mye hvis man skal fotografere dem ved reiret. I eggleggings- og rugeperioden er særlig rovfugler, men også andre arter ytterst sårbare og kan fort avbryte hekkingen, men disse bildene var tatt et stykke ut i ungetida og fotografen hadde også tatt andre forholdsregler i samarbeid med kjentmann og reirfinner Arne Harveland. De to hadde også hatt en tur sammen på leting etter nattravn med vellykket resultat, blant annet i form av flotte bilder både av en hunn og to unger, mens hannen derimot ikke hadde vært så samarbeidsvillig.
Deretter ble det som sedvanlig utlodning med mange fine gevinster, deriblant røkelaks fra Yngvar i Risør, en utstoppet flaggspett fra Tom, store fuglefrøposer, Viggos honning og Syverts forseggjorte fuglekasser. Damene, som det var gledelig mange av, styrte det hele effektivt og greit.
Avslutningsvis fortalte undertegnede kort om de viktigste resultatene fra totaltellingen av sjøfugler i 2007 og overrakte et eksemplar av den ferske rapporten til Tom Larsen, som har tatt makrellternebildet som preger forsiden. Rapporten legges ut på hjemmesiden til NOF avd. Aust-Agder og en kortversjon kommer i neste nummer av Fugler i Aust-Agder.
Påtroppet leder av fylkesforeningen Rune Skåland og avtroppet leder (undertegnede) fikk helt på tampen hver sin påskjønnelse i form av flotte bøker hvorpå Inger med stor innlevelse forklarte hvordan bøkene var kommet på avveie i Oslo, men på mirakuløst vis via Kristiansand ankom Arendal i løpet av ettermiddagen og ble funnet på bunnen av en postcontainer ved postkontorets stengetid, en uke etter at den var sendt fra Natur og Fritid- butikken på Lista.
Klokka var for lengst passert elleve da oppbruddets time var kommet. Og som Gunnar Dag uttrykte det da kvelden var slutt: Tida gikk jo så alt for fort, så en fikk jo ikke prata med alle dem en hadde tenkt......
Takk for en fin kveld til Jan, Tom, Hanna, Per, Torunn, Hege, Syvert, Rune, Geir Andre, Roar, Yngvar, Øyvind, Jannicke, Leif Salve, Inger, Tom Anders, Tore, Rolf Jørn, Gunnar Dag, Kurt, Viggo og Arne. Dere som gikk glipp av moroa får ganske sikkert en ny mulighet neste år.