NOF Aust-Agders logo

Norsk Ornitologisk Forening i Aust-Agder

NOF sentralts logo
Her har du havna: HOVEDSIDA > STYKKER > NOF Aust-Agder

Her er et referat fra turen i 2004:

Listaturen 17-19 september 2004

Geir Andre Homme

Jeg satte meg i bilen fredag ettermiddag og vendte snuten vestover. Litt skeptisk til de kommende dagene - mye på grunn av værmeldingen, og litt på grunn av min korte fartstid i miljøet. Det pøsregnet på vei bortover til Kristiansand og derfor bestemte jeg meg for å ta turen innom Sørlandssenteret for å kjøpe ei vind- og vanntett bukse. Dette angrer jeg ikke på, for den var en sterk medvirkende årsak til at mine bange antagelser om været forsvant som dugg for solen. Turen bort til Lista tok drøye 3 timer, stopp iberegnet, og nå gjensto bare innkvarteringen på Stave. Huset vi hadde leid fant jeg selvfølgelig ikke og kartet lå trygt plassert på kistebunnen hjemme i Arendal. Tilfeldigvis hadde jeg fått mobilnummeret til Leif Gunleifsen ved en tidligere anledning og nå var mitt eneste håp å ringe ham - han tok ikke telefonen. Etter en times tilfeldig "lusking" rundt i distriktet på jakt etter det riktige huset, begynte jeg å innstille meg på en ubehagelig natt i sovepose i bilen. Da ringte telefonen, og det var Leif. Han hadde lagt telefonen i bilen til ladning, og heldigvis gått ut for å hente den for natta. Med stø hånd fikk han dermed guidet meg raskt til riktig sted. Innkvarteringen gikk greit. Noen fjes hadde jeg sett før, andre var helt ukjente - men med en sterk felles interesse gikk snart praten heftig rundt bordet. Skepsisen min hadde med andre ord vært helt ubegrunnet! Alle gikk uforsvarlig tidlig til sengs for å være opplagt til en begivenhetsrik neste dag.

Mye regn og dårlig vær preget imidlertid den første dagen vår. Allerede dagen i forveien hadde vi fått inn meldinger om noen skikkelige "bomber" som skulle oppholde seg omkring Lista. Dagen begynte med å lete etter en av dem; rustsnipa. Da vi kom frem til Kviljo, en bortgjemt liten del av milevis lange strender (tydelig like kjent for fuglefolk på Lista som Plaza er for bortkomne "bønder" i tigerstaden), viste det seg å være sørgelig lite vadere her denne dagen - i følge de "skriftlærde" var det ikke gunstige vindforhold. Det blåste kraftig (15m/s) rett fra sør, og regnet "høljet" ned til tider. Jeg var imidlertid ganske fornøyd, allerede hadde jeg fått se en ny art for meg, nemlig havsula. De trakk forbi et lite stykke ut på havet - og det var mange! Plutselig ser jeg en klapper sammen vingene og inntar form som et spyd. Lynraskt stuper den ned i sjøen med et kjempeplask - TØFT! Også en teist, i en slags overgangsdrakt til vinter, var en ny art for meg. Pluss at det selvfølgelig var vanligere fugl som myrsnipe og ærfugl i massevis. En lappspove kom også forbi, og spurvehauken jaktet ivrig på småfuglene rundt omkring. Jeg var derfor ganske oppslukt i alt dette da Tollef Helleren og Per Harald Pedersen snek seg videre bortover stranda på jakt etter rustsnipa. Plutselig ser jeg at de står og vinker og gestikulerer noe voldsomt, og jeg skjønner at de har fått øye på noe spennende. Jeg iler langsomt - prøver å ikke skremme fuglene for mye - og hiver opp kikkerten så fort jeg kan. Men rustsnipa er som sunket i jorda. Der, 10 meter foran meg, hadde den spankulert sammen med en liten flokk myrsniper, men nå var den søkk borte! I iveren gikk det ut melding på bombevarsleren at Geir Andre hadde sett rustsnipa på Kviljo. De andre fra foreningen, som hadde tatt turen til fyret på morgenen, fikk fart på trommestikkene. De innfant seg i pøsregnet sammen med oss ganske snart. De fikk se akkurat det samme som meg - ingenting! Slukøret bestemte vi oss for å dra bort til fyret, uansett var det håpløst her på Kviljo nå i det kraftige regnet, og med voldsomme vindkast.

På vei mot bukta som ligger like bortenfor fyret, ser vi plutselig en rovfugl som kommer stupende inn over fugleflokkene. "Vandrefalk!" roper Leif Gunleifsen. Heldigvis har vi med oss en ekspert på rovfugl, for jeg har ingen mulighet til å skille disse fra hverandre i flukt. Forhåpentligvis skal jeg bli litt bedre på det i løpet av denne helgen. Vandrefalken setter seg i steinrøysa ute i bukta, og vi ser den greit i teleskopet. Men vi vil nærmere. Det blåser kraftig og det vibrerer mye i teleskopet. Derfor prøver vi å snike oss inn bak det gamle steinhuset tyskerne bygde under krigen. Idet jeg stikker hodet frem for å se ut, letter den, og innleder en aldeles rå jakt på de fredelige vaderne. Den drar langt ut til høyre for oss og går inn i stup. I voldsom fart slår den byttet til bakken og forsvinner bak en bakkekam. Uheldigvis kommer den ikke fram igjen slik at vi kan se den fortære byttet - men den ble i hvert fall mett i dag.

Borte i bukta kommer det en liten flokk kortnebbgås trekkende forbi - de skal visst være mørkere på/rundt hodet, men hadde jeg vært aleine hadde de nok endt opp som gås sp. i notatblokka. Uansett blir det jevnt og trutt nye arter på meg, så denne dagen skal bli riktig bra til tross for været.

Dagen gikk med til å farte litt frem og tilbake mellom de ulike strendene. Rustsnipa og rosenstæren (de to bombene) var ikke å finne noe sted, men det dukket stadig opp nye arter jeg ikke hadde sett før. I bukta så vi stjertand i tillegg til den tidligere nevnte kortnebbgåsa. I et gårdstun så jeg 7 tyrkerduer sammen med en flokk andre småfugl. På Øst-Hassel trodde vi at vi endelig hadde funnet rustsnipa, men den viste seg å være betraktelig større enn de andre myrsnipene den gikk sammen med, og ble derfor heller bestemt til en brushane - nok en ny art for meg. Mens vi stod der på Øst- Hassel klarte jeg - av alle!? - å oppdage ei polarsnipe blant alle myrsnipene. Det syntes jeg var stas siden jeg uka i forveien hadde feilbestemt denne arten på Bjellandsstranda. Da vi hadde observert polarsnipa en stund begynte det så smått å gå mot kveld. Det ble allikevel tid til en svipp opp til fyret igjen. Ved fyret

I løpet av dagen hadde det blitt heftig diskutert hvor lite rovfugler som egentlig hadde dukket opp. Vanligvis pleide i hvert fall kjerrhaukene å jakte over jordene. Vi stilte oss opp ved fyret og speidet ut over jordene i et siste desperat forsøk på å krysse noen flere rovfugl denne dagen. Og vi måtte ikke vente lenge. En tårnfalk tok en æresrunde for oss og fløy bak noen bygninger, før den satte seg på en gjerdestolpe et godt stykke unna. Leif fikk zoomet den inn i teleskopet, men da viste det seg å være en spurvehauk! Et merkelig sammentreff må ha gjort at fuglene byttet plass bak bygningene uten at vi oppdaget dette. Ja, ja, uansett et nytt kryss for meg i Norge, siden jeg bare har sett denne arten på Mallorca tidligere. Med totalt seks nye arter tok jeg dermed kvelden denne lørdags ettermiddagen, og reiste sammen med de andre tilbake til huset på Stave.

En rask oppsummering på huset viste at gjengen til sammen hadde sett ca 85 arter denne dagen. Dagens begivenheter ble diskutert utover kvelden, sammen med noen "røverhistorier" fra Tollef. Vi var også denne kvelden ekstremt tidlig i seng, slik at vi kunne starte enda tidligere på søndag.

Søndagen viste seg fra en litt bedre side værmessig, selv om det kom noen kraftige byger i blant. Utover dagen ble det imidlertid sol fra en skyfri himmel. Denne dagen startet vi ved fyret, hvor vi brukte teleskopene flittig for å speide etter spennende fugler på trekk, langt ute på sjøen. Spesielt var det mange som ville se storjoen, og kanskje også noe enda mer eksklusivt. Det eneste jeg fikk se var en flokk ørsmå prikker, som gikk så langt ute at jeg er sikker på at de var nærmere Skagen enn Lista. "Gutta i bua" mente sikkert å kunne bestemme disse til ringgås - en ny art for meg, men jeg valgte å ikke krysse disse - det får være grenser!!

Dagen gikk uten de helt store begivenhetene og jeg merket at iveren ikke var like glødende som i går. Mange måtte også ta turen hjemover ganske tidlig. Til slutt var det bare Øystein Eriksen, Hege Ødegård og meg igjen. Vi ville lete mer etter rustsnipa. Rosenstæren hadde vi ikke hørt noe mer om siden fredag kveld. Jeg var også fast bestemt på å ta turen tilbake til bukta ved fyret for å lete etter ei skjeand de andre hadde sett der. Dette var tredje gang en "sjeldenhet" hadde forduftet rett foran nesen på meg. Både tereksnipe (tidligere Listatur) og rustsnipe hadde jeg misset med sekunder. Det samme skjedde med skjeanda - den skal jeg ta senere tenkte jeg.

På Øst-Hassel så vi bare de samme gamle artene om igjen. Masse myrsnipe og et par tundralo sammen med en del sandlo. Vi hev oss alle tre i bilen til Øystein og la kursen mot Nord-Hassel. Da vi svingte inn på parkeringsplassen var det stor ståhei, og mange ornitologer som fiklet opphisset med optikken. I et tre bare 2-3 meter fra veien satt en flokk stær, og midt iblant dem en rosenstær! Det var en juvenil og drakten er ikke på langt nær så prangende som de voksnes - men likevel en bombe!!! Endelig skulle jeg også ha litt flaks.....eller? I all viraken rundt denne fuglen ble jeg litt skjødesløs med plasseringen av teleskopet, og da jeg tok øynene bort fra kikkerten, lå det i ei røys på bakken. Håpet var at gresset hadde dempet fallet nok til at ingen skade hadde skjedd - men den gang ei. Linsa inni hadde løsnet og hang og slang. Utrolig surt for en stakkars student, og jeg så for meg en tilværelse på spagetti og ketchup framover. Teleskopet hadde jeg lånt spesielt for turen av Tom Anders Johannesen, og det måtte repareres koste hva det koste ville. Dette satte naturligvis en demper på turen selv om jeg nå hadde sett rosenstæren.

Lysten på å jakte etter rustsnipa var laber, men jeg ble da med da Øystein og Hege ville gjøre et siste forsøk. Vi reiste nok en gang til Kviljo, etter tips som tikket inn på mobilen til stadighet. Vi var nesten ikke kommet ut til stranda før Øystein utbrøt: "Der er den!" Den trippet rundt på stranda i ensom majestet og poserte villig for ivrige amatørfotografer. Øystein hadde kjøpt nytt digitalt speilreflekskamera og stativ, og endelig hadde han et motiv det virkelig smakte fugl av! Under topp lysforhold knipset han minst 100 bilder (eneste malurt i begeret var at en av "gutta i bua" dukket opp med ei linse på ca 1m, til den nette sum av 99500,-). Mens vi stod der og observerte rustsnipa dukket det også opp to myrhauk, hvor den ene la ut over havet, mens den andre viste seg flere ganger over jordene i bakgrunnen, ganske nærme oss. Jeg fikk dermed mine siste to kryss for turen og kom med det opp i 11 nye arter i løpet av helgen. Slettest ikke verst om jeg må si det selv. Hadde det ikke vært for uhellet med teleskopet ville det vært en perfekt tur. Nå var det på tide å komme seg hjem.

Neste års tur kan anbefales på det varmeste.
Geir Andre Homme
(førstereis gutt i Lista sammenheng)