NOF Aust-Agders logo

Norsk Ornitologisk Forening i Aust-Agder

NOF sentralts logo
Her har du havna: HOVEDSIDA > STYKKER > NOF Aust-Agder

LISTATUREN 2007

av Inger Berggren
Bilder: Rune, Tom Anders, Tore, Kurt, Jan Helge og Heidi om hverandre

I år hadde mange merket av helgen 21. - 23. september. Hele 18 personer fra NOF avd. Aust-Agder besøkte Lista. Noen bare på dagstur riktignok, og andre med bare én overnatting. Følgende personer var registrert til stede: Tore Gryting Andersen, Gunn Benning, Inger Berggren, Joakim Dalen, Kurt Dalen, Fredrik Gustavsen, Tollef Helleren, Salve Håkedal, Tom Anders Johannessen, Heidi Lillehammer, Jan Helge Kjøstvedt, Torunn Langfeldt, Anita Reisvaag, Rune Skåland, Syvert Unander, Kjell Woxmyhr, Hege Ødegård og Yngvar Aanonsen.

Fredrik foran fyret
Fredrik foran fyret

Også "huset vårt" på Stave gård hadde satt av helgen. Hjemmekoselig og raust. At noen sov på gulvet og andre på en sofa - pytt pytt - plass nok!

Huset på Stave
Huset på Stave
Jan Helge med flere

Fuglefolk er ikke kjent for å være syvsovere. Opp kl. 06.00 for å starte ved fyret og se utover havet etter sjøfugler, spesielt stormfugler. Mange fikk se gråliren og havhestene ende over bølgetoppene. Også fire storjoer viste seg pluss en mengde havsuler.

Utkikk fra ruin
Foran fyret

I den sterke vinden var det rift om fuglebua ved siden av fyret. Enkelt innredet med fire plaststoler ga den godt ly. At det kom noen byger vannrett inn i skjulet søndag morgen - vel, vi er da ikke "pingler"?

Utkikksbua foran fyret
Utkikksbua foran fyret

Gunnarsmyra ved fyret er stedet for kjerrhaukene. Søndag morgen var der tre myrhauker på jakt. Ellers var her så mye spurvehauk at vi ble helt blaserte når de kom flygende. Ellers ble observert både vandrefalk, dvergfalk og tårnfalk.

Gjengen vandrer
Gjengen vandrer
Syvert m. flere
Syvert m. flere

Det er alltid mange vadere å se når man er på Listaturene, spesielt i Fuglevika og på Kviljoodden. Her ble observert polarsniper, massevis av sandlo og myrsniper, en del tundralo, brusfugl, dvergsniper og sandløpere samt noen steinvendere.

Kviljo-odden
Kviljo-odden

Rune oppdaget også én tundrasnipe som flere av oss fikk studert nøye i teleskopet. Videre hadde vi også lappspover og storspover. Og der, midt i tang og sand, satt en lappspurv! Med samme farger som omgivelsene var den ikke lett å se, men dokumentasjonen er på plass. Det er godt å ha med dyktige fotografer (Rune).

Lappspurv på Lista

Like bortenfor Kviljoodden svømte en islom. Selv om de fleste hadde sett arten tidligere, ble dette en stor opplevelse, da den var i flott sommerdrakt.

Islom øst for Kviljo-odden
Islom øst for Kviljo-odden

Med så mange deltagere ble vi spredt på flere grupper, og ikke alle fikk med alle artene. Til sammen hadde vi 105 forskjellige, inkludert underarten svartryggerle. Noen fikk også sett horndykker og dvergdykker, flere lommer, alke og en del ender. Den mest spennende andefuglen var stjertanda ved Nesheimvannet fredagen og taffelanda i Krågenesvannet lørdag ettermiddag.

Fugletårnet ved Hanangervann, Lista
Fugletårnet ved Hanangervann, Lista

Også splitterna da! Den viste seg for noen - i lav høyde over hodet på Rune, som akkurat da var intenst opptatt med å ta bilder av lappspurven, og som derfor gikk glipp av krysset som passerte. Men Rune: "Det er bedre med én lappspurv i fokus enn ti splitterner i lufta!" Og du gjorde opplevelsen til observatørene laaangt større ved å posere rett under fuglen.

Sanden

Imidlertid opplevde vi at det i år var vesentlig mindre fugl enn vanlig medio september på Listaturen, hva nå det kan komme av. Vi har vært bortskjemte med store flokker på strendene og i lufta.

Det er mange kryssevariasjoner i flokken fra Aust-Agder. Noen krysser for hvilke arter de har sett inneværende år, andre bare for hvilke de har fått bilde av, mens andre igjen krysser for artsobservasjoner hver dag. Og noen klarer seg med gleden over ornitologien uten å plassere et eneste kryss. Det sosiale betyr mye, og for enkelte teller denne siden like mye som observasjonene av alle artene. Jo, vi er en broget forsamling med plass til alle rariteter som måtte melde sin ankomst.

Spisepause

Nivået på deltagerne var svært variert. Heldigvis er gutta med lang fartstid flinke til å beskrive og dele med oss andre. Skal en bli dyktig, må det selvfølgelig trening til, men du verden så morsomt det er når en får med seg mustasjen på falken, og skjønner at dette er ingen hauk, og rekker å observere dette før fasiten kommer. Hver tur ut gir nye kunnskaper samt trening i å observere. Hver tur ut øker gleden ved fugletittingen. Som med alt annet er det morsommere jo mer man vet.