Nattsangertur i Grimstadområdet.

Juni er måneden da nattsangerne blant våre hekkefugler gir mest lyd fra seg. Nattergal, myrsanger, sivsanger og rørsanger er arter som man kanskje kan få høre. Grimstad og Arendal er trolig de kommunene i Aust-Agder som har de beste områdene for disse sangerne. En lyttetur i Grimstad kommune natta mellom 8. og 9. juni ble en spennende opplevelse. Natta var fin og klar og vinden la seg helt da klokka tikket mot ti. Første stopp var ved Saulekilen på grensa mellom Grimstad og Arendal kommuner. Klokka var ca. 2230. Her gav tre myrsangere seg til kjenne med sin kraftige og varierte sang. Arten hermer sangstrofer til andre fugler, og man kan som regel finne igjen lyder fra både meiser, låvesvale, sanglerke og mange flere. De tre myrsangerne hadde selskap av minst to rørsangere. Rørsanger og sivsanger liker seg i høy og tett takrørsivskog, mens myrsangeren ofte synger langs grøfter og i bekkedaler med frodige urter og litt busker, eller i kanten av sivskogen, gjerne i overgangen mot dyrket mark. Myrriksa som hadde hatt tilhold her en del dager for en tid tilbake virket imidlertid å ha forduftet. Et forsøk på å spille lyd for å få den til å svare hjalp heller ikke.

Neste stopp var ved Temse og her holdt minst tre myrsangere konsert, mens nattemørket senket seg over området. Klokka nærmet seg ett på natta og andre fugler hadde forlengst tatt kvelden. Dermed hørtes myrsangerne på lang avstand. De er flotte å høre på når de får synge solo uten forstyrrende sang fra andre sangfugler.

En kort stopp ved Landvik kirke litt senere avslørte nok en myrsanger i en liten bekkedal. Oppe i åsen satt en kattuglehann og tuta; hooh hoooooooh. Nå var det omtrent så mørkt som det kunne bli denne skyfrie natta. Turen gikk videre på veien langs Landvikvannet, og her var det både nattergal, myrsanger, rugde og flere rørsangere.

Jeg fortsatte til Reddalsvann og i østenden satt det en myrsanger og sang i selskap med minst en rørsanger. Langs vannet innover mot Reddal sang det flere rørsangere og like etter der veien forlater Reddalsvannet satt det to myrsangere og sang et stykke fra hverandre. Borte i svartorskogen briljerte også en nattergal med sine varierte toner. Den har blant annet en spesiell knatrende strofe som klinger stemningsfullt i nattemørket. Innerst ved Dokkedal satt det også en myrsanger og lirte av seg sine strofer i en åkerkant.

Neste stopp var ved Inntjorekilen. På vei inn grusveien måtte jeg stoppe for to grevlinger som sloss midt i veien. Det tok nærmere 30 sek. før de enset at de faktisk hadde en bil med motoren i gang og fulle lys på, mindre enn fem meter unna. Innerst i kilen satt det også her en myrsanger. To kattuglehanner tutet i hver sin ende av kilen og innerst hørte jeg også et skrik som kan ha vært vannrikse. Nærmere midten av kilen må det minst ha vært fem-seks rørsangere som satt nær hverandre og sang i kor. Det kan ha vært en sivsanger blant dem, men de holdt slikt et leven at jeg ble aldri sikker i min sak.

Korte stopp ved Vågsholttjern og vestenden av Engekilen var resultatløse. Siste planlagte stoppested på natteturen var Fossdalskilen like vest for Eide kirke. Her ble det full klaff med hele tre myrsangere. Den ene satt i utkanten av takrørområdet mot dyrket mark, mens de to andre satt i overgangen mellom takrør og buskvegetasjon.

På hjemveien gjorde jeg flere forsøk på å finne myrsanger på brukbare steder også i Lillesand kommune uten hell. Det virker som den er mer uvanlig på disse kanter av fylket. Kan noen finne myrsangeren også i andre kommuner enn de to forannevnte?

Andre nattaktive arter som åkerrikse, vannrikse, myrrikse, vaktel og nattravn er også hørt kvelds- og nattestider i fylket vårt i løpet av den siste måneden og kattugla er du nesten garantert å høre. Denne natta ble det med kattuglene, men av dem var det til gjengjeld minst syv som gav lyd fra seg.

Klokka nærmet seg halv fire da jeg fant veien hjem. Da hadde det vært lyst i ca. en time allerede.

Med andre ord; "ikke sov bort sumarnatta".

Jan Helge Kjøstvedt