Vi var trolig 22 i tallet med smått og stort (litt vanskelig å telle på grunn av alle ungene!! som vrimlet rundt) som hadde valgt å bli med kjentmann og NOF-veteran Syvert Unander på hans hjemlige trakter øst i Lillesand kommune. Syvert ledet oss fra møteplassen og langs en grusvei opp mot øvre del av Kaldvellelva som renner fra Østre Grimevann og ut i Kaldvellfjorden. Øverst oppe ved Heldalslona krysset vi elva på den gamle demningen, mens vi lot oss imponere av de store vannmassene kastet seg ut i fossestrykene og oversvømte den nye betongbroa like nedenfor. Kaldvellelva er den nederste delen av Stigselv-vassdraget som starter i Birkenes kommune og som også så vidt er innom Grimstad kommune på sin vei ned til Kaldvellfjorden i Lillesand.
I flott solskinn, men litt sur vind fant vi oss en lun rasteplass ved den gamle boplassen "Sava". Syvert fortalte om saga som stod nede ved elva her, om tømmerfløting og om den ugifte søskenflokken som bodde her (seks i tallet etter som jeg husker). Ei ku hadde de, og så drev de med bier. Vi gav oss god tid i den flotte februarsola. Ungene lekte rundt murene etter de gamle husene her, og en stjertmeisflokk på 12-15 stk. avla oss et hastig besøk på sin vei gjennom den grønne vinterskogen.
Etter hvert tok vi oss nedover langs elva i lyden fra de brusende vannmassene. Vi kom til den neste demningen som delvis er restaurert og så hvordan vannet før ble ledet i trerenne og deretter i rør for å drive turbinene på tresliperiet. Syvert Unander hadde mangt å fortelle om fra tida da Kaldvell var et lite industrisamfunn med egne arbeiderboliger og stor aktivitet. På vår vei videre passerte vi stedene hvor både vintererla og fossekallen hekket i fjor sommer.
Langs elva stod svære, lutende svartorer og klamrer seg fast til elvebredden med røttene, mens vannmassene prøvde å dra dem med seg nedover. Ved "Sodehola" er det laget et lite amfi og en bålplass. Noen kjempeeiker har fått stå i fred for saga i årenes løp og viser oss hvor flotte gamle eiker og gammel eikeskog kan bli. Mye av skogen langs elva her bestod av tette granplantinger. Disse er nå hogd og erstattet med nyplantinger av eik som var det opprinnelige treslaget i skråningene ned mot elva. Nyplantingene er gjerdet inne for å beskytte dem mot beiting fra elg og rådyr. Om 100 år er det forhåpentligvis flott eikeskog i hele området.
Videre nedover langs elva passerer vi et ospeholt som delvis var rasert av beveren. En del av gnagemerkene på de felte ospene var temmelig ferske. Det var kraftige trær som han hadde tatt. Her hadde hekket både grønnspett og svartspett. Vi så et par beverhytter gravd ut i elvebredden på motsatt side av elva. På denne strekningen var grusveien omgitt av en allé av kjempetrær av ask, eik og svartor. Nesten nede ved Kaldvild Sykehjem fikk vi også beundre en fossekall i sitt rette element; isbadende med hurtige dykk ned på bunnen for å finne småkryp til lunsj. Etter hvert ble den lei av å dykke og satte seg på motsatt bredd og betraktet oss, vant til turfolk som den var. Noen av oss fikk også et glimt av en ravn mellom tretoppene. Ved sykehjemmet like ved E 18, skilte vi lag. Noen ble med undertegnede hjem for å se på den oljeskadde havsula som jeg hadde til rehabilitering, mens resten dro bort for å se på den nederste demningen og laksetrappene.
Det er begrenset hvor mange fuglearter man får sett på turer på denne årstiden. Men ved å legge turen til et spennende landskap og historisk interessant område, og ved å kombinere fuglekikking og sosialt samvær, fikk forhåpentligvis alle et fint utbytte av turen.
"Kaldvell park" som området kalles i dag er et attraktivt friluftsområde. Kommunen har lagt en del til rette for at folk skal kunne bruke området, blant annet med informasjonsplansjer og merkede løyper. Det er også lagt til rette med laksetrapper for at laks og sjøørret skal kunne ta seg opp i elva, og det tas årlig en del sjørret her.
Jan Helge Kjøstvedt