En celeber mesterflyger som gjest i fjøset

av Jan Helge Kjøstvedt

Mellom kl. 19.30 og 20.00 lørdag 1. februar fikk leder av NOF avd. Aust-Agder Jan Helge Kjøstvedt telefon fra Harald Slåtterø i Grimstad. En bekjent av ham hadde tidligere på dagen funnet en forkommen havsule på et jorde mellom Feviktoppen og rideskolen ved Fevik i Grimstad. Den hadde olje på deler av fjærdrakten og greide ikke å komme seg på vingene ved egen hjelp. Slåtterø ble tipset om fuglen fordi han er interessert i fugl, og han fikk hentet den og anbrakt den hjemme hos seg. Slåttrø tok deretter en telefonrunde, og etter å ha vært innom politi og viltnemd ble han av Arild Pfaff hos Fylkesmannen i Aust-Agder anbefalt å ta kontakt med Norsk Ornitologisk Forening (NOF) avdeling Aust-Agder, fugleforeningen i fylket. Foreningen har ingen beredskap for å ta seg av skadde fugler, men situasjonen ble vurdert dit hen at det likevel var verdt et forsøk å hjelpe fuglen. Styremedlem i foreningen, Leif Gunleifsen fra Grimstad, tok en tur bort for å se på fuglen. Siden Slåtterø ikke hadde egnet oppholdsrom til den, tok Leif den med hjem anbrakt i en striesekk. Etter litt rådslagning per telefon kjørte han den deretter ut til Jan Helge og Jannicke i Høvåg. Her ble havsula plassert i et rom i uthuset med hønene som nærmeste naboer.

Første kvelden og neste dag ble den foret med kokte egg i mangel av fisk. Den fikk dessuten sukkervann i tillegg til rent ferskvann for å få i seg nok næring. Den var spak, men likevel småhissig og hakket hvis den fikk sjansen. Det kraftige dolkformede nebbet lager flenger i huden hvis man er uforsiktig. Søndag morgen ble fisker Jan Einar Kristiansen i Skottevik kontaktet. Han hadde litt seifilet liggende i fryseboksen som kunne ofres. Vi la søndagsturen til Skottevikområdet og seifileten ble brakt med hjem. Fiskeren regnet med at de skulle ut med trålen dagen etter og da burde det kunne bli litt bifangst (småfisk) til havsula.

I totida på søndagen måtte fuglen til pers. En strømpe ble tredd over hodet på den og vel inne på vaskerommet startet jobben med å få av oljesølet. Jan Helge holdt og Jannicke vasket med varmt zalovann og skyllte deretter godt med rent vann. Havsula likte dette dårlig. Den vred seg som en ål og prøvde stadig å bite, mens hjertet og pusten gikk fort. Deler av undersida på vingene var tilsølt med olje og spesielt ille var det rundt beina og bakover mot stjerten. Vasken pågikk en god stund, og det så etter hvert ut til at det meste var fjernet. Fettet som normalt holder fjærdrakta tett ble imidlertid vasket bort av zalovannet slik at vannet nå trengte helt inn på fuglekroppen. Selv om havsula ble tørket etter beste evne med håndklær og hårføner virket den både våt og kald. På ettermiddagen var seilfiletene tint og etter et nølende første måltid gled fisken ned på høykant da vi prøvde igjen noen timer senere. Havsula virket imidlertid fremdeles våt og utilpass. Ut på kvelden satte vi derfor en ovn ut til fuglen. Neste morgen virket den relativt tørr og mye piggere og temperaturen i rommet ble gradvis justert nedover de kommende dagene.

Mandagen spiste fuglen bra og etter hvert kom det også ut avføring så det så ut til fordøyelsessystemet fungerte greit. Den sov imidlertid mye enda, med nebbet hvilende på ryggen mellom- og delvis under vingene. På kvelden fikk vi hentet småfisk fra fiskemottaket i Ulvøysund og havsula satte stor pris på fersk fisk til kvelds. Småfisken ble fryst ned i porsjoner i isbokser.

Tirsdagen brakte med seg ytterligere framskritt. Vi slapp å holde nebbet da vi skulle fore. Fisken ble for øvrig servert hel. Fuglen nappet fisken rett ut av hendene våre og slengte den i seg med et kast med hodet. Flott teknikk! Sukkervann og ferskvann måtte vi imidlertid tvinge i den ennå. Den fikk normalt fire måltider om dagen (07.00, 14.00, 19.30 og 23.00). Utover i uka spiste den stadig mer i hvert måltid. Fisk på 30 cm gled rett ned (de kan klare fisk på opp mot ca 40 cm). La den ikke på seg litt også tro?

Torsdagen sluttet vi med sukkervann og gav den kun litt ferskvann et par ganger om dagen. Den var mye mer våken nå og pusset blant annet fjærdrakta.

Lørdag 9. februar sjekket vi fjærdrakten for olje. Den satte liten pris på å få strømpen over hodet igjen og kom med noen kraftige skurrende lydytringer. Så hissig har vi ikke sett den før. Fjærdrakta så forbløffende tett og fin ut i forhold til da den ble vasket. Vi bestemmer oss for å droppe ytterligere vasking.

Ideelt sett bør fuglen holdes til det er gått to uker etter vasken slik at fjærdrakta får tilbake sitt beskyttende fettlag. Vi er imidlertid bekymret for flygemuskulaturen. Fuglen har fått liten bevegelsestrening innendørs og blir den sittende passiv for lenge klarer den seg kanskje ikke på sjøen når den slippes. Hvis værforholdene tillater det vil vi forsøke å slippe den torsdag formiddag. Vi satser på å få ringmerket den først. Kanskje kan vi en eller annen gang få vite hvordan det går med den hvis slippet blir vellykket.

Fortsettelsen:

Havsula slippes

Mandag 11/2 var lokalavisas journalist Terje Modal (Høvågavisa) innom for å lage en reportasje til neste ukes utgave. Noen stykker har vært innom for å ta den spesielle gjesten i øyesyn, men av hensyn til fuglen har vi ikke hatt mye besøk. De resterende dagene fram mot slippet forløp relativt udramatisk. Havsula inntok ivrig sine 3-4 måltider per dag. En telefon til fisker Jan Einar Kristiansen i Skottevik mandag kveld løste foringsproblemet de resterende dagene. Tirsdag ettermiddag hentet vi en ny forsyning med småfisk ved fiskemottaket i Ulvøysund (bifangst i trålpose). De siste dagene bestod måltidene for det meste av fem-seks 15-20 cm lange fisk. Havsula har en stripe svært elastisk hud som ikke er fjærkledd nedover halsen slik at den kan svelge unna opptil 40 cm lange fisk. Vi nøyde oss med å forsøke noen på ca. 30 cm og det gikk bra. Vi skrudde av varmen nå for at fuglen skulle vende seg til tilnærmet normal utetemperatur igjen, og vi innskrenket foringene til den lyse tiden av døgnet.

Tirsdag kveld dukket NOF Aust-Agder styremedlem Leif Gunleifsen fra Grimstad opp for å ta en kikk på sula igjen. Vi fikk dessuten ringmerket fuglen. På ny fikk den en sokk tredd over hodet, og dette likte den dårlig. De resterende dagene var den markert mer aggressiv. Det virket som aggresjonen steg sammen med formen.

Torsdag 14/2 var slippforsøk planlagt, men en kombinasjon av flere faktorer (blant annet for fint vær/lite vind) gjorde at vi utsatte det til lørdagen. Vi hadde ikke noen nøyaktig vekt for hånden, men en baderomsvekt fastslo at fuglen veide mellom 3.0 og 3,5 kg, altså i normal- området for havsuler. Muligens utgjorde fett en større andel av kroppsvekten og muskelmassen en mindre andel enn hos en frittlevende havsule, men det fikk stå sin prøve. Fuglen fikk to porsjoner fisk om morgenen, og kl. 1100 (etter "innveiing") ble en svært aggressiv og misfornøyd havsule (det er takken!) plassert i en kasse og transportert med bil til Bliksund i Høvåg. Været var lettskyet og vinden blåste frisk bris. Når temperaturen også lå godt over null, bør forholdene ha vært tilnærmet optimale for å gjennomføre slippet.

Vel ute av kassa stod havsula ca. et halvt minutt å så seg rundt før den delvis fløy og delvis snublet ned på ei fjellhylle nærmere sjøen. Etter nye 10-15 sekunder havnet den i sjøen etter en litt mer elegant glideflukt. Den bakset seg utover og så ut til å like seg i det våte element. Tenk å ha vært uten en vask på to uker! Det var nesten så vi fikk dårlig samvittighet. Den fortsatte å vaske seg og flakset en del med vingene, men gjorde aldri noen reelle forsøk på å lette. Trolig var nok vingemuskulaturen nokså "rusten" etter to uker i et lite rom.

Den lot seg drive med strømmen over mot noen holmer (og 7 dvergdykkere!!) i det fjerne. Etter ca. 30 minutter som tilskuere måtte vi dra igjen.

Er dette det siste vi får vite om den eller får vi svar på hvordan det gikk? Vi får trøste oss med at hvis vi ikke får noen tilbakemeldinger på den, er mulighetene større for at den har klart seg. Nøkternt sett kan vi kanskje gi den ca. 30-40 % sjanse? Fjærdrakta virket vanntett. Det ytterste fjærlaget var nokså skittent, men det var kun helt overfladisk og stammet delvis fra olje og delvis fra åkeren på Fevik. Den bør dessuten ha fått lagt seg opp så pass fett på kroppen at den kan klare seg et par dager uten mat, mens den trener opp flygemuskulaturen igjen. Kommer den seg først på vingene er mye gjort. Da får den alltids tak i litt fisk, om ikke annet så fra lokale trålere i kystflåten.

Ettermiddagen søndag 17/2 holdt havsula seg fremdeles i området der den ble sluppet. Den hadde selskap av ni (!) dvergdykkere. Den vekselvis satt på land og hvilte seg, satt og bakset med vingene, pusset fjærdrakta, svømte litt rundt, badet seg, bakset med vingene på vannet og tok korte flygeturer. Det virket som den trimmet vingene både titt og ofte. Fjærdrakta virket tett og fin å se til, men det var umulig å se om den isolerte helt mot vannet.

Et foringsforsøk ble mislykket. Den godtok at jeg satt ca. 30 m unna, men da jeg gikk nærmere fløy den ut og la seg på sjøen et godt stykke utpå. Det var kanskje et godt tegn?

Mandag ettermiddag (18/2) er ikke fuglen å se i området. Forhåpentligvis er den kommet på vingene. Lokalavisa skal ha en reportasje om havsula onsdag 20/2 der vi ber om tips hvis noen har sett noe til den i ettertid. Kanskje vi får høre mer nytt om den?

Reportasjen i lokalavisa onsdag 20/2 gir resultater i form av en telefon samme ettermiddag.

Mandag 18/2-02 skjedde følgende; en lokal tråler som tralte etter ræger langs kysten utenfor Høvåg fikk plutselig selskap av ei havsule i tillegg til alle måkene. Den lå på vannet like ved båten. Om den kom flygende eller svømmende vet de ikke. Den virket forholdsvis tam og holdt seg nær båten, mens den dykket etter småfisk og ræger som unnslapp trålen eller ble spylt ut fra dekket. Den virket sulten og var nesten mer under enn over vann i jakten på mat. Denne fuglen oppførte seg svært ulikt de havsulene som fiskerne normalt har rundt båten, og som stupdykker etter maten før de letter igjen.

Stedet blir oppgitt å være like utenfor slippstedet til "vår" havsule i Bliksund. Mandagen var preget av sterk fralandsvind så det er sannsynlig at havsula tok denne veien utover mot åpent hav hvis hun bestemte seg for å flytte på seg. Alt tyder på at dette er fuglen som ble sluppet. Det virker som den ennå ikke helt mestrer flygekunsten, men forhåpentligvis jobber den med saken. I alle fall visste den hvor den skulle dra for å få seg litt mat. Får vi høre mer om dens videre sjebne tro?

Takk til Kåre Syvertsen, Gamle Hellesund, som bidro med informasjonen.