For 2 år siden hadde vi kolossale snømengder under tellingene. I år har nedbøren kommet som regn. Og det fikk litt andre spesielle konsekvenser for tellingene. Vannstanden steg i alle vassdrag, og sangsvanene var urolige og ikke så stasjonære som vanlig. Allerede på lørdagen merket jeg store forflytninger i Nidelva der de tydeligvis søkte etter steder med bedre tilgang på mat. Og med store nedbørmengder natt til søndag var det mange som forlot det våte element og søkte mat på jorder og stubbåkre. Da ble det plutselig mange flere alternative plasser de kunne være.
Men her er tallenes tale fra tellingen:
| Bøylestad: | 1 ad + 1 2K |
| Ustad (Froland krk): | 2 ad |
| Neset, Blakstad: | 2 ad |
| Trekilen (Trevann): | 2 ad |
| Messel: | 2 ad |
| Løddesøl: | 6 ad (beitet på jordene) |
| Tørvolt, Kroken: | 4 ad + 6 2K (6 av dem beitet først på jordene) |
| Bjorsund reservat: | 15 ad |
| Temse: | 2 ad |
| Engene, Nedenes: | 1 ad |
| Våjekilen: | 1 ad |
Totalt 45 sangsvaner. Se for øvrig kart under.
Som man ser er observasjonene svært konsentrert om Nidelva og Grimstad/Arendal området, mer enn noen gang før. Da er første spørsmål om resten av fylket var dårlig dekket av observatører. Jeg avtalte imidlertid med en rekke personer i forkant, og fikk i etterkant gode tilbakemeldinger på hvilke områder som var undersøkt. Konklusjon: De viktigste områdene meget godt dekket. Områder jeg er usikker på dekning av, er følgende: nord for Risør (Søndeled, Gjerstad vassdraget), sørvest for Lillesand og Setesdal nord for Evje. Imidlertid er dette områder med normalt få observasjoner, så eventuelt «tap» kan ikke være stort.
Hvorfor denne nedgangen? Riktignok hadde vi litt uflaks med 18 sangsvaner ved Topdalselva som foretrakk å beite på vannfylte jorder på feil side av fylkesgrensa. Men ser vi litt nærmere på været som har vært i vinter, så kan noe av forklaringen ligge her. Både i starten av desember, og så sent som 2. januar er det registrert dagstall på omkring 70 sangsvaner på artsobservasjoner, uten noen form for felles innsats. Og da kulda satte inn for fullt den første uka i januar ble det registrert flere sangsvaner på vei sørvestover. Den største flokken passerte Groos i Grimstad 9. januar på 20 fugler. Så kanskje antallet i år under «normale» omstendigheter ville ha vært i nærheten av fjorårets (hvis det da er noe som er normalt nå til dags?).
Resultatene siste tre år er henholdsvis 55, 89 og 45 individer. Men man skal ikke være skuffet over et «dårlig» resultat i år. Det som er viktigere, er for eksempel å finne årsaker til resultat (som indikert i forrige avsnitt), registrere endringer av antall og utbredelse over tid, eller å kunne trekke andre konklusjoner.
For eksempel kan andel av ungfugl indikere god eller dårlig hekkesesong. For våre tellinger fra 2014 til 2016 er denne andelen henholdsvis 16,3%, 14,6% og 15,5%. Utrolig jevnt.
Noe jeg synes er hyggelig å konstatere, er at fellestellingene vi har hatt, i stor grad reflekterer registreringer på artsobservasjoner.no, både i omfang og geografisk fordeling. Det betyr god kvalitet på data derfra som jeg kan benytte med trygghet til kartleggingen jeg har begitt meg ut på. Og det viser også selvsagt at dere er gode rapportører! Fortsett med det.
Til slutt takk til dere som har bidratt til årets sangsvanetelling, spesielt til alle dere som ikke fikk se snurten av en sangsvane! (Forventer et massivt krav om Nidelva til neste år)
Mvh Tor Magne Stalleland