Mine forventninger til tellingene denne gangen var sprikende. De første dagene i november var det nesten ikke sangsvaner å se. Men så, den 6. november, ble det registrert 72 individer. Optimismen steg. Flokkene var imidlertid urolige, og mange reiste videre de nærmeste dagene. Siste uka før tellingen så det ut til at flokkene som var igjen hadde roet seg, men de var ikke så mange. At Tovdalselva, Nidelva og andre vassdrag hadde stor vannføring, var heller ikke et godt tegn.
Været var noe fuktig og regnfullt på telledagen, men jeg hadde helt glemt at fuglekikkere ikke lar seg affisere av slike ytre detaljer. Omkring 15 fuglefolk var på farten og lette etter hvite fugler, mange tok for seg ganske store områder. Hjertelig takk! Det resulterte i at hele kystområdet i fylket ble godt dekket. Den gode geografiske spredningen på observasjonene understreker dette. Spesielt artig var det at Sven Inge Marcussen benyttet facebook gruppa til å spre budskapet. Det resulterte i 2 uventede observasjoner lengst øst i fylket.
Det ble konstatert 53 sangsvaner i løpet av dagen, fordelt på 7 lokaliteter. Da «samlokaliserte» jeg de forskjellige observasjonsstedene på Trevannet til en. Her skjedde nemlig en del forflytninger, splitting og forening av grupper, i løpet av et par timer på formiddagen.
Trevannet og Grunnetjern var i utgangspunktet to av de mest sannsynlige steder å finne sangsvaner. De 5 andre lokalitetene der det ble sett sangsvaner, var imidlertid litt overraskende. Antall sangsvaner på respektive lokalitetene kan du se på kartet.
Utover de nevnte 53 var det sannsynligvis også 4 sangsvaner i Valle i Setesdal uten at de ble registrert på telledagen. De ble nemlig sett både i uka før og uka etter 16. november (Hans Kristian Fjeldsgård, Kristiansand).
Spørsmålet jeg stiller meg selv til slutt, er om resultatet er sannferdig, eller er der mange sangsvaner som ikke ble funnet? Når jeg går gjennom lista over steder sangsvaner er registrert tidligere år, ble de aller fleste av disse områdene sjekket på telledagen, pluss svært mange andre steder. Mulige områder hvor vi kan ha mistet noe, er f.eks. Setesdal samt de mange skogsvann som ligger utenfor «allfarvei». Det sistnevnte synes for øvrig å være mer ettertraktet som hekkested fremfor rasteplass/vinteroppholdssted. Men at det kan ha vært 10-20 individer til som ikke ble oppdaget, er vel ikke så usannsynlig.
Mildværet som har vært i den siste tiden, samt at tidspunktet var litt tidlig på vintersesongen, gjorde nok at en del av de observerte svanene vil reise videre. Samtidig vil nok nye komme til etter hvert som vinteren presser på fra nord. Det var interessante resultater jeg fikk, men neste telling (1. februar 2015) vil nok gi et bedre bilde av de mer stasjonære overvintringsgjestene.
Tor Magne Stalleland